Dimensjonering av videregående opplæring

Dimensjonering brukes som en overordnet betegnelse på alle mekanismer og virkemidler som anvendes for å regulere det totale omfanget av utdanninger, inkludert fordeling av kapasitet på og mellom fag og studiesteder. (Meld. St. 14. Utsyn over kompetansebehovet i Norge 2022-2023, s. 69)

Arbeidet med tilbudsstruktur for videregående opplæring i Trøndelag fylkeskommune er en årlig prosess. Tilbudet som skal lyses ut for det påfølgende skoleåret vedtas politisk i november/desember, og med bakgrunn i de faktiske søkertall 1. mars justeres skoletilbudet i mai måned. Overensstemmelse mellom arbeidslivets behov, elevenes søkning, elevgrunnlaget og skolenes samlede økonomiske rammer er noe av kunnskapsgrunnlaget som ligger som grunnlag i planlegginga av tilbudsstruktur og kapasitetsfastsettelse.

I tillegg til videregående opplæring for ungdom og voksne, omfatter den helhetlige tilbudsplanleggingen også høyere yrkesfaglig utdanning. Tilbudsplanleggingen skal være i tråd med politisk vedtak om ulike satsinger og retningen for utviklingen av Trøndelag. De primære dokumentene er Trøndelagsplanen, økonomiplanen, verdiskapningsstrategien, kompetansestrategien, prioriteringer, prinsipper og kriterier for tilskuddsforvaltning av høyere yrkesfaglig utdanning og vedtatte mål og prinsipper for tilbudsplanleggingen.

De viktigste målsettingene for tilbudsplanleggingen er å legge til rette for:

• en tilbudsstruktur i regionene som er tilpasset arbeidslivets behov
• brukernes sosiale og faglige utvikling og involvering i utvikling av nye tilbud
• en relevant og stabil tilbudsstruktur i regionene
• at det så langt som mulig er plass til elevene i den regionen de bor i

Målsettingene og rammebetingelsene for tilbudsplanleggingen er oppsummert i vedlagte bilde.

Prosess for arbeidet med å dekke kompetansebehov:

Trøndelag fylkeskommune samarbeider bredt både internt og med eksterne aktører for å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for tilbudsplanleggingen.

Her inngår kunnskap som gjelder både hele fylket og de enkelte regioner, og det tas hensyn til nasjonale behov. Videre innhentes det innspill fra regionene angående kompetansebehov. Både kunnskapsgrunnlaget og dialogen med regionene danner grunnlaget for at regionene melder inn en samordnet «bestilling» av kompetanse til fylkeskommunen, hvor man ser de ulike utdanningsnivåene og -typene under ett. Gjennom høringssak foreslår fylkesdirektøren hvordan tjenesteproduksjonen skal se ut, og tilbudsstrukturen vedtas politisk etter at høringsprosessen er avsluttet. I neste omgang vil en dialog med regionene kunne avdekke om utdanningstilbudet er balansert med tanke på kompetansebehov.