Utdanningstilbydere

Bildet viser unge mennesker utenfor et universitetsbygg

Bilde av universitet, generert av Chatbot

Nedenfor følger en presentasjon av utdanningstilbydere på ulike nivå – fra grunnskoleopplæring til universitets- og høgskoleutdanning.

  • Introduksjonsprogrammet i kommunene

    Introduksjonsprogrammet i kommunene er en del av integreringsarbeidet for nyankomne innvandrere og flyktninger. Formålet er å legge til rette for at alle kan få de nødvendige ferdighetene og kunnskapene de trenger for å bli integrert og delta aktivt i samfunnet både yrkesmessig og sosialt. Programmet varer vanligvis i to år, men kan forlenges til tre år hvis det er nødvendig.

    Introduksjonsprogrammets formål er å gi deltakerne de nødvendige verktøyene for å bli integrert i det norske samfunnet, både sosialt og yrkesmessig, samt å øke deres sjanser for å komme ut i arbeid eller videreutdanning etter endt program.

    Programmet innebærer:

    • Opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Deltakerne får tilbud om opplæring i norsk språk for å kunne kommunisere effektivt i hverdagen og på arbeidsplassen. Samfunnskunnskap, inkludert norsk kultur, samfunn, lover og regler, er også en viktig del av opplæringen.
    • Arbeidsrettede tiltak: Programmet inkluderer ofte arbeidsrettede tiltak som jobbsøkerkurs, veiledning om norsk arbeidsliv, praksisplasser eller andre former for arbeidsrelatert trening.
    • Individuell planlegging og oppfølging: Deltakerne får individuell oppfølging og veiledning for å tilpasse programmet etter deres behov og ferdigheter.
    • Sosial inkludering: Det legges vekt på å inkludere deltakerne i lokalsamfunnet gjennom ulike sosiale aktiviteter og nettverksbygging.

  • Grunnskoleopplæring for voksne

    Grunnskoletilbud for voksne, blir ofte referert til som voksenopplæring. Det tilbys for de som av ulike årsaker ikke har fullført grunnskolen tidligere i livet. Tilbudet er rettet mot personer over 16 år som ønsker slik fullføring.

    Opplæringen tar utgangspunkt i realkompetansevurdering.  Det fører til at deltakeren får opplæring i fag  hvor vedkommende ikke har tilfredsstillende kompetanse fra før.

    Tilbudet kan variere fra kommune til kommune, men inneholder vanligvis:

    • Opplæring i grunnleggende fag: Deltakerne får undervisning i fag som norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, og andre nødvendige fag for å oppnå grunnskolekompetanse.
    • Individuell tilrettelegging: Tilbudet tilpasses deltakernes individuelle behov og ferdigheter, slik at de kan få støtte der de trenger det mest.
    • Fleksibel undervisningsform: Voksenopplæring tilbys på ulike tidspunkter og i ulike former.  For eksempel kveldsskoler, helgeskoler eller kombinasjoner av nettbasert og fysiske undervisning.
    • Forberedelse til videre utdanning eller arbeid: Målet er å gi deltakerne de grunnleggende ferdighetene de trenger for å kunne gå videre til videregående opplæring, yrkesrettet opplæring eller arbeid.

  • Videregående opplæring

    Videregående opplæring bygger på grunnskoleopplæring og kvalifiserer til arbeidsliv eller videre studier. Du kan velge mellom ulike studieforbedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram.

    Nærmere opplysninger får du ved å gå inn på nettstedet til utdanning.no, vilbli.no eller gå inn på de ulike videregående skolenes hjemmesider.

  • Høyere yrkesfaglig utdanning

    Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU), tidligere kalt fagskoleutdanning, ligger på nivå over videregående opplæring. Opptakskrav er i hovedsak fagbrev innen relevant fagområde eller realkompetanse. Utdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Trøndelag fylkeskommune er eier av og er ansvarlig for drift av Trøndelag høyere yrkesfagskole, og har i tillegg et forvaltningsansvar for høyere yrkesfagligutdanning i fylket.

  • Dimensjonering av universitets- og høyskoleutdanning

    Dimensjonering brukes som en overordnet betegnelse på alle mekanismer og virkemidler som anvendes for å regulere det totale omfanget av utdanninger, inkludert fordeling av kapasitet på og mellom fag og studiesteder. (Meld. St. 14. Utsyn over kompetansebehovet i Norge 2022-2023, s. 69)

    Et særtrekk ved universitets- og høyskolesektoren er en felles forståelse av institusjonenes faglige autonomi. Ansvaret for å fremme og verne om akademisk frihet settes høyt, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-5 (Lovdata, 2005). De senere årene har flere stortingsmeldinger og rapporter omtalt høyskoler og universiteters behov for kunnskapsgrunnlag med tanke på bedre å kunne dimensjonere utdanningstilbudet etter samfunnets behov og studentenes etterspørsel (Dimensjonering av høyere utdanning, 2023). Det kan synes som at det er en dreining i sektoren mot en sterkere vektlegging av arbeidslivets kompetansebehov i dimensjoneringsarbeidet.

    Arbeidet med dimensjonering av studietilbudet beskrives slik i rapporten Dimensjonering av høyere utdanning, 2023, s. 5: Arbeidet med dimensjonering av studietilbudet ved universiteter og høyskoler påvirkes av en rekke faktorer, som øremerkede tilskudd til studieplasser, nasjonale kandidatmåltall for enkelte profesjonsutdanninger, krav til praksis innenfor noen utdanninger og UH-lovens krav om at høyere utdanning skal være forskningsbasert. Andre forhold som påvirker dimensjoneringsarbeidet ved institusjonene, er økonomisk handlingsrom og finansieringssystemet for UH-institusjonene, søkernes etterspørsel, overordnede politiske føringer og forventninger, arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov, institusjonenes nasjonale og regionale rolle, behov for å opprettholde studieplasser ved ulike campuser og institusjonenes ansvar for å utvikle forskning og innovasjon i tillegg til utdanning. Samlet påvirker dette institusjonenes handlingsrom og avveininger.

    Fylkeskommunen er gjennom sitt ansvar for regional kompetansepolitikk en naturlig samarbeidspartner for universitets- og høyskolesektoren. Regionale kompetansefora er et eksempel på en møtearena hvor dialog mellom de ulike kompetansepolitiske aktørene i regionen ivaretas.

  • Høyskoleutdanning

    Pexels-kampus-production

    Det er tre høyskoler lokalisert i Trøndelag. De tre er:

    • Dronning Mauds Minne Høgskole
    • Handelshøyskolen BI
    • Luftkrigsskolen

  • Universitetsutdanning

    pexels-fox-1595391.jpg

    Universitets- og høyskoleutdanning bygger på kompetanse fra videregående opplæring eller tilsvarende og har vanligvis generell studiekompetanse som opptakskrav. Noen studier krever i tillegg en bestemt fagkombinasjon fra videregående skole. Det tilbys kortere moduler, enkeltfag eller gradsutdanninger på ulike nivå (Bachelor-, master-, PhD-nivå).

    Universitetene tilbyr også fleksibel og desentralisert utdanning innen sine fagområder. For mer informasjon – se universitetenes hjemmesider eller kontakt Karrieresenteret i Trøndelag for informasjon og veiledning.

  • Nettbasert utdanning

    Bildet er hentet fra nettstedet utdanning.no

    Nettstedet utdanning.no viser en bred oversikt over hvilke utdanninger og kurs på nett som tilbys på ulike utdanningsnivå – videregående opplæring for voksne, fagskole og universitet og høyskole.

  • Folkehøgskoler

    Det er 11 folkehøgskoler i Trøndelag som tilbyr ulike fordypninger. Det er vanlig å gå på folkehøgskole rett etter avsluttet videregående skole.

    De 11 folkehøgskolene i Trøndelag er:

  • Studieforbund

    Et Studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som formål. Et studieforbund består av to eller flere medlemsorganisasjoner. Studieforbundene bidrar gjennom sine medlemsorganisasjoner, i hovedsak oftest til  ikke-formell læring, men noen har også tilbud innen det formelle utdanningssystemet.