Dimensjonering av høyskole- og universitetsutdanning

Dimensjonering brukes som en overordnet betegnelse på alle mekanismer og virkemidler som anvendes for å regulere det totale omfanget av utdanninger, inkludert fordeling av kapasitet på og mellom fag og studiesteder. (Meld. St. 14. Utsyn over kompetansebehovet i Norge 2022-2023, s. 69)

Et særtrekk ved universitets- og høyskolesektoren er en felles forståelse av institusjonenes faglige autonomi. Ansvaret for å fremme og verne om akademisk frihet settes høyt, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-5 (Lovdata, 2005). De senere årene har flere stortingsmeldinger og rapporter omtalt høyskoler og universiteters behov for kunnskapsgrunnlag med tanke på bedre å kunne dimensjonere utdanningstilbudet etter samfunnets behov og studentenes etterspørsel (Dimensjonering av høyere utdanning, 2023). Det kan synes som at det er en dreining i sektoren mot en sterkere vektlegging av arbeidslivets kompetansebehov i dimensjoneringsarbeidet.

Fylkeskommunen er gjennom sitt ansvar for regional kompetansepolitikk en naturlig samarbeidspartner for universitets- og høyskolesektoren. Regionale kompetansefora er et eksempel på en møtearena hvor dialog mellom de ulike kompetansepolitiske aktørene i regionen ivaretas.