Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050

I rapport 2024/48 “Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning” har Statistisk sentralbyrå  publisert framskrivinger av tilbudet av arbeidskraft(arbeidsstyrken) og etterspørselen etter arbeidskraft (sysselsettingen) for ulike utdanninger på nasjonalt nivå.

Denne rapporten presenterer prognoser for tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanninger frem til 2050. Hovedmålet er å identifisere potensielle ubalanser mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med forskjellige utdanningsbakgrunner som kan oppstå i fremtiden, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes for å motvirke disse ubalansene. Prognosene for tilbud og etterspørsel er basert på sentrale utviklingstrekk innen demografi og makroøkonomiske forhold.

Prognosen for tilbudet av arbeidskraft (definert som arbeidsstyrken) etter utdanning er basert på antagelser om forventet demografisk utvikling og befolkningens utdanningsvalg, og er utarbeidet ved hjelp av MOSART-modellen. Resultatene viser en tydelig økning i arbeidsstyrkens utdanningsnivå frem mot 2050.

Prognosen for etterspørselen etter arbeidskraft (definert som sysselsetting) etter utdanning tar utgangspunkt i forventninger om utviklingen i internasjonal økonomi, finanspolitikk og omfanget av petroleumsvirksomheten i norsk økonomi, og er utarbeidet ved hjelp av KVARTS-modellen. På samme måte som på tilbudssiden, viser prognosen for etterspørselen etter arbeidskraft at bedrifter vil etterspørre stadig flere med høyere utdanning frem mot 2050.

Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft fordelt etter utdanning prognoseres separat, og det er derfor ingen mekanismer i denne prognosen som for eksempel lønnsjusteringer eller substitusjon mellom ulike typer arbeidskraft som bidrar til en balanse mellom tilbud og etterspørsel. Derfor må forskjellen mellom disse to størrelsene i prognoseperioden ikke tolkes som prognostisert arbeidsledighet eller mangel på arbeidskraft.

Prognosene viser at etterspørselen vil være høyere enn tilbudet for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg, håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. En allerede observert mangel på arbeidskraft innen disse tre fagfeltene kan dermed forsterkes med mindre tiltak iverksettes for å motvirke dette eller balansefremmende mekanismer trer i kraft. Prognosene viser også en høyere vekst i tilbudet enn i etterspørselen for flere utdanninger på bachelor- og masternivå, inkludert humanistiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og administrative fag, samt realfag og teknologi.

Rapporten: Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050