Lavere andel fra distriktet tar høyere utdanning

I følge SSB analyse så viser tall for 2021 at personer oppvokst i mindre sentrale strøk valgte i mindre grad universitets- og høgskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder. Studentene i distriktene tok også i større grad utdanninger innen helse- og lærerutdanning. Mannlige studenter oppvokst i distriktene kom dårligst ut i gjennomføring av universitets- og høgskoleutdanning.

Forfatter Eirik Fredborg har i SSB analyse 2023/4 konkludert med at en økende mengde nordmenn tar universitets- og høgskoleutdanning. Mens 11 prosent av befolkningen hadde oppnådd en grad innen høyere utdanning i 1980, gjelder dette 36 prosent per 2021. Kravene til kompetanse i arbeidslivet øker, og det er begrenset hvor mange jobber som er tilgjengelige for dem med lave kvalifikasjoner og ferdigheter (NOU 2021:2, s. 111).

Mindre sentrale kommuner får i liten grad tilflyttende kompetanse, noe som gjør at distriktene i større grad enn byene er avhengig av at egen befolkning dekker kompetansebehovene. Samtidig er utdanningsinstitusjonene stort sett lokalisert i de store og mellomstore byene. Det fører til at folk som er vokst opp i distriktet oftere er nødt til å flytte for å kunne studere, mens de som er vokst opp sentralt i mindre grad må flytte for å studere.

Artikkelen finner du her: Lavere andel fra distriktet tar høyere utdanning (ssb.no)