Høyere yrkesfaglig utdanning i vekst – hovedfunn fra Tilstandsrapporten 2025
Publisert: 18. juni 2025
Aktuelt

Flere studenter, mer fleksible utdanningstilbud og økt aktivitet i sektoren. Det er hovedbildet som tegner seg i Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning 2025, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) nylig publiserte.
Rapporten gir en samlet oversikt over utviklingen i fagskolesektoren, og viser at interessen for høyere yrkesfaglig utdanning fortsetter å vokse. I 2024 var det registrert nær 34 000 studenter – en økning på over 2 500 fra året før. Selv om studenttallet øker, peker rapporten også på utfordringer knyttet til gjennomføring, kvalitet og bærekraftig finansiering.
Fleksible tilbud dominerer
Et særtrekk ved høyere yrkesfaglig utdanning er de fleksible studieformene. De fleste studentene studerer deltid, og stadig flere benytter seg av nettbaserte eller samlingsbaserte løp. Hele 74 prosent studerer deltid, og over 70 prosent deltar i nett- eller hybridundervisning. Gjennomsnittsalderen er 34 år, og mange er i jobb.
Bredere rekruttering
Rapporten viser også en økning i andelen studenter som får opptak gjennom realkompetansevurdering. Over 23 prosent ble tatt opp via denne ordningen, en vekst på mer enn 30 prosent fra året før. Halvparten av studentene har yrkesfaglig bakgrunn fra videregående opplæring, mens omtrent 21 prosent har generell studiekompetanse.
Dette viser at fagskolene når ut til en bred målgruppe – fra fagarbeidere som ønsker å videreutdanne seg, til voksne uten formell utdanning som får en ny sjanse.
Økt utdanningsaktivitet, varierende gjennomføring
I 2024 ble over 13 000 studenter uteksaminert fra fagskolene. Samtidig viser rapporten at det er ulikheter i gjennomføringsgrad mellom utdanningsformer. Heltidsstudenter og de som studerer fysisk på campus, fullfører i snitt flere studiepoeng enn deltids- og nettstudenter.
Økonomi og finansiering
Den totale finansieringen i sektoren var i 2024 på rundt 2,8 milliarder kroner. Omtrent halvparten kom fra staten gjennom Kunnskapsdepartementet, mens en betydelig andel kom fra studieavgifter, særlig ved private fagskoler. Rapporten peker på at finansieringsmodellen må videreutvikles for å sikre både kvalitet og bærekraft, spesielt dersom flere utdanninger skal tilbys gratis.
Regionale forskjeller og nasjonalt ansvar
Fylkeskommunene spiller en viktig rolle i planlegging og dimensjonering av utdanningstilbudet. Rapporten inneholder fylkesvise oversikter og peker på behovet for bedre samhandling mellom fylker, fagskoler og arbeidsliv for å sikre relevante og fremtidsrettede utdanninger i hele landet.
Samordning og kvalitetsutvikling
Avslutningsvis slår rapporten fast at den positive veksten i sektoren må følges opp med en tydeligere nasjonal strategi for kvalitet og samordning. Dette gjelder både digital infrastruktur, pedagogisk utvikling, styrking av fagmiljøene og et mer forutsigbart finansieringssystem.