Videregående skoler i Trøndelag: Nordlandsforskning leverer rapport

Nordlandsforskning har på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune utarbeidet en rapport om konsekvenser av endringer i det videregående skoletilbudet. Rapporten gir et bredt kunnskapsgrunnlag for den pågående debatten om framtidens skoletilbud i fylket.

Rapporten vurderer ulike modeller for organisering av den videregående skolen –både pedagogiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Analysen berører tre hovedområder; Konsekvenser for elevene, lokalsamfunnet og lokale myndigheter. I tillegg belyser rapporten konsekvenser av lang skolevei. Til slutt presenterer rapporten alternativer for videregående opplæring.

Konsekvenser for elevene
Skolenedleggelser eller sammenslåinger kan ha både positive og negative konsekvenser for elevene. Negative konsekvenser ser ut til å være tydeligst for de svakeste elevene. På den positive siden viser flere studier at større skoler i noen tilfeller tilbyr høyere kvalitet i undervisningen.
Når det gjelder sosial tilhørighet viser en dansk undersøkelse at minoritetselever fikk høyere fravær og negative konsekvenser knytta til både trivsel og faglige prestasjoner.
En finsk studie viste at dersom tilbudet om studieforberedende programmer ble redusert, valgte flere elever yrkesfaglig utdanning. Dersom det yrkesfaglige tilbudet ble redusert, resulterte det i at flere elever utsatte utdanning eller ikke fullførte.

Konsekvenser for lokalsamfunnet
Flere studier viser at lokalskolen ofte fungerer som et sosialt samlingspunkt. Lokalskolen blir i flere av intervjustudiene fra både Norge og Sverige omtalt som bygdas «livskraft» eller «hjertesenter». Særlig i rurale områder har skolenedleggelser en betydelig symbolsk kraft der det ofte oppleves som at lokalsamfunnet «dør», eller at offentlige myndigheter «gir opp» periferien når nærskolen blir vurdert lagt ned. Studien indikerer også at færre ønsker å bosette seg i områder uten nærskole, og at boligprisene i slike områder synker over tid. Flere studier peker imidlertid på at befolkningsnedgangen ofte har begynt før skolen legges ned.

Det er verdt å merke seg at disse funnene basere seg på grunnskolenivå og at det mangler forskning og evalueringer på lignende effekter av sentraliseringsprosesser og strukturendringer på videregående skolenivå.

Konsekvenser for lokale myndigheter
Flere kilder i rapporten bekrefter at skolenedleggelser gjerne begrunnes med eller omhandler økonomiske hensyn, selv om det i offentlig argumentasjon gjerne fremheves at tiltakene er til elevenes beste eller handler om å styrke skolekvaliteten. En norsk studie viser hvordan økonomiske effekter av sentraliseringsvedtak kan flyttes mellom forvaltningsnivåer. For eksempel kan en kommune spare penger ved å legge ned en skole, mens fylkeskommunen må dekke økte kostander til skoleskyss og offentlig transport som må tilpasses elevenes behov.
Flere kilder fremhever viktigheten av medvirkning og åpenhet i beslutningsprosessen. Et eksempel er en studie som finner at myndigheter som legger opp til reell dialog med innbyggerne, i større grad oppnår aksept for upopulære vedtak. Når lokalsamfunnet føler seg hørt, selv om utfallet fortsatt er nedleggelse, kan konfliktnivået reduseres. Omvendt viser erfaringer at såkalt «skinnmedvirkning», der innbyggere ikke opplever å ha reell påvirkning, kan forsterke misnøyen.

En samlet vurdering av forskningslitteraturen viser at skolesentralisering og strukturendringer
har komplekse og til dels motstridende virkninger for elever, lokalsamfunn og lokale
myndigheter. For elever er det dokumentert at en «forstyrrelseseffekt» kan gi kortsiktige
negative utslag på skoleprestasjoner, særlig i grunnskolen og spesielt for sårbare grupper.
Over tid ser imidlertid effekten ofte ut til å avta, og enkelte studier finner ingen klar nedgang
i elevenes resultater eller progresjon. I videregående opplæring er bildet nyansert:
sentralisering kan gi bredere studietilbud, men også lengre reisevei og risiko for at enkelte
elevgrupper faller fra.

Konsekvenser av å bo på hybel og lang skolevei
En studie fra 2010 fant ingen forskjeller mellom hjemmeboende elever og hybelboere når det gjelder trivsel og oppfatning av skolemiljø. “Ung i Nordland” fra 2013 viste imidlertid at hybelboere rapporterte om utrygghet og lavere trivsel enn hjemmeboende elever. Hybelboere rapporterte også om noe ensomhet, samtidig som de ga uttrykk for at borteboertilværelsen kunne gi en opplevelse av selvstendighet og mestringsfølelse.
Ungdataundersøkelsen viser at borteboende elever i noe større grad enn hjemmeboende opplevde undervisningen som meningsfylt og i høyere grad så nytten av det de lærer på skolen.
Når det gjelder skoleprestasjoner viser de ulike studiene få forskjeller mellom hjemmeboende elever og hybelboere. Det ble heller ikke funnet noen direkte sammenheng mellom det å være borteboende og frafall.

Flere studier viser at transportavstand er en viktig faktor for unges valg av utdanningsprogram
i videregående skole. Undersøkelser fra Finnmark indikerer at geografiske avstander gjør at noen elever må gå på et tilbud de egentlig ikke ønsker, og at dette er en av flere faktorer som forklarer bortvalg av videregående opplæring.
En dansk studie viser at 30 prosent av ungdommene oppgir at transportavstand har stor betydning for deres valg av videregående utdanning. En annen dansk studie finner at elever som bor nærmere en yrkesfaglig skole i større grad velger yrkesfag, mens elever som bor nærmere en studieforberedende skole oftere velger dette alternativet. Studien indikerer dermed at lokaliseringen av videregående skoler er avgjørende for utdanningsvalgene unge tar.

Alternative modeller for videregående opplæring
Steigenmodellen er en alternativ opplæringsmodell innen yrkesfag. Elevene inngår lærekontrakt med en lokal bedrift fra første skoledag, og all opplæring i programfag foregår i opplæringsbedriften. Fellesfag undervises av skolen. I de to første årene veksler elevene mellom tre dager i bedrift og to dager på skole, mens de to siste årene gjennomføres opplæringen fullt ut i bedriften. Før fagprøven må elevene bestå en sentral tverrfaglig
eksamen.
Evaluering av modellen viser at både lærlinger, opplæringsbedrifter og skolemyndigheter uttrykker tilfredshet med organiseringen.

LOSA (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet) er en opplæringsmodell som er utviklet for å gi elever i distriktene bedre muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. LOSA innebærer at elevene kan gjennomføre det første året av videregående opplæring i sin hjemkommune, før de eventuelt flytter for å fullføre utdanningen ved en annen skole. Modellen har bidratt til å redusere frafall, og viser at fleksibilitet er en nøkkelfaktor for suksess.

I rapporten vil du finne flere eksempler på alternative modeller. Innholdet i rapporten legges for øvrig til grunn i to politiske saker som behandles denne våren.

Politiske møter – Møter – Hovedutvalg for utdanning 2023-2027 (21.05.2025)

Politiske møter – Møter – Hovedutvalg for utdanning 2023-2027 (21.05.2025)

Rapporten kan leses i sin helhet her.