Dimensjonering av universitets- og høyskoleutdanning

Dimensjonering brukes som en overordnet betegnelse på alle mekanismer og virkemidler som anvendes for å regulere det totale omfanget av utdanninger, inkludert fordeling av kapasitet på og mellom fag og studiesteder. (Meld. St. 14. Utsyn over kompetansebehovet i Norge 2022-2023, s. 69)

Et særtrekk ved universitets- og høyskolesektoren er en felles forståelse av institusjonenes faglige autonomi. Ansvaret for å fremme og verne om akademisk frihet settes høyt, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-5 (Lovdata, 2005). De senere årene har flere stortingsmeldinger og rapporter omtalt høyskoler og universiteters behov for kunnskapsgrunnlag med tanke på bedre å kunne dimensjonere utdanningstilbudet etter samfunnets behov og studentenes etterspørsel (Dimensjonering av høyere utdanning, 2023). Det kan synes som at det er en dreining i sektoren mot en sterkere vektlegging av arbeidslivets kompetansebehov i dimensjoneringsarbeidet.

Arbeidet med dimensjonering av studietilbudet beskrives slik i rapporten Dimensjonering av høyere utdanning, 2023, s. 5: Arbeidet med dimensjonering av studietilbudet ved universiteter og høyskoler påvirkes av en rekke faktorer, som øremerkede tilskudd til studieplasser, nasjonale kandidatmåltall for enkelte profesjonsutdanninger, krav til praksis innenfor noen utdanninger og UH-lovens krav om at høyere utdanning skal være forskningsbasert. Andre forhold som påvirker dimensjoneringsarbeidet ved institusjonene, er økonomisk handlingsrom og finansieringssystemet for UH-institusjonene, søkernes etterspørsel, overordnede politiske føringer og forventninger, arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov, institusjonenes nasjonale og regionale rolle, behov for å opprettholde studieplasser ved ulike campuser og institusjonenes ansvar for å utvikle forskning og innovasjon i tillegg til utdanning. Samlet påvirker dette institusjonenes handlingsrom og avveininger.

Fylkeskommunen er gjennom sitt ansvar for regional kompetansepolitikk en naturlig samarbeidspartner for universitets- og høyskolesektoren. Regionale kompetansefora er et eksempel på en møtearena hvor dialog mellom de ulike kompetansepolitiske aktørene i regionen ivaretas.